Super Mario Galaxy snudde verden på hodet i 2007 - bokstavelig talt. Spillet er fremdeles noe av det mest solide til Wii, i alle fall innenfor den mer tradisjonelle kategorien. Miyamoto klarte en gang for alle å bevise at Wii kan brukes til annet enn masete treningsspill og minispill-samlinger. Og at maskinen klarer å utfordre de som er ute etter en skikkelig runde med glimrende Mario-plattforming.
Wii har fremdeles alt for få «ordentlige» spill, og butikkhyllene domineres fremdeles av billige titler for bestemødre eller unger. Men når det er sagt, har ikke Mario-entusiastene hatt spesielt store grunner til å klage. Etter det første
Galaxy-spillet fikk vi et herlig gjensyn med 2D-Mario
i fjor høst, som også introduserte støtte for fire spillere samtidig. Og nå vender Galaxy tilbake i en fullverdig oppfølger.
Spillet er ikke en nyskapende tittel, det revolusjonerer ikke plattformsjangeren. Det bygger på de samme konseptene som fungerte så godt i det første Galaxy. Men det er så mye nytt innhold her, så utrolige mengder moro, knallharde utfordringer og hemmeligheter, at Galaxy 2 står 100% på egne bein og er det mest solide Mario-spillet i 3D noensinne. Alt er gjennomarbeidet til perfeksjon, og de aller fleste spillentusiastene bør virkelig finne noe de liker her.
Om du ikke har spilt det første spillet, er det altså slik det fungerer:
Enkelt og greit
Du styrer Mario med den ene analoge stikken, mens du i hovedsak bruker knappene på Wiimoten til å utføre visse aktiviteter. Du hopper med A-knappen, og bruker noen av de andre knappene rundt omkring til å bygge videre på bevegelser, for eksempel slå i bakken når du lander. Spillet benytter seg også av bevegelsesstyringen, stort sett uten å overdrive, heldigvis. Du beveger kontrolleren horisontalt når du vil at Mario skal slå fra seg, vertikalt for å aktivere en rekke spesialfunksjoner, og du peker på skjermen for å samle inn små, fargerike stjerner. Disse brukes ofte for å kjøpe en rekke bonuser fra diverse figurer du møter på.
Galaxy 2 bygger igjen på konseptet med gravitasjon. Noe som er helt fantastisk. Mario beveger seg stort sett rundt små planeter, der du kan fritt vandre rundt uten å frykte at du faller i det store intet. De forskjellige brettene introduserer forskjellige konsepter, plutselig kan du drille tvers gjennom planetene, andre ganger svømmer du i vann, andre ganger igjen hopper du bare på rimelig tradisjonelt vis.
Før du kommer så langt, blir du introdusert til grunnleggende mekanikker ved å spille gjennom et gammeldags 2D-brett, samtidig som du får forklart hvilke knapper som gjør hva. Og i samme slengen kommer historien i gang. Selv om historien i et Mario-spill er sjelden noe å bry seg om - gjett hva, prinsessen blir kidnappet av Bowser. Du skal redde henne.
I Galaxy 2 beveger vi oss rundt på et romskip, som for anledningen ser ut som hodet til Mario. Romskipet er altså sfærisk utformet, og vi kan bevege oss rundt på det, hoppe litt, prate med de andre skapningene som følger oss, få tips og øve oss på de mer komplekse bevegelser. Poenget er altså at romskipet er en hub, og du bruker det for å aksessere de faktiske brettene i spillet.
Kreativitet
Nintendo har gått tilbake til et klassisk design når det gjelder måten du beveger deg mellom brettene på. De tilgjengelige nivåene vises på et lettforståelig 2D-plan, og du trenger bare å klikke på de brettene som er tilgjengelige, så får du sett hvor mange stjerner som kan samles inn i det aktuelle nivået. Disse stjernene er målet i hvert brett, og samler du inn nok, låses nye områder opp, og til slutt den endelige bosskampen. Du kan også zoome helt ut og få oversikten over galaksene som er tilgjengelig. Hver galakse inneholder en rekke nivåer, og du kan hoppe mellom alt dette når du ønsker det. Det er fritt frem for å gå tilbake til områder du allerede har rundet, og prøve å finne hemmeligheter eller gjøre det enda bedre.
Det er ikke stort mer å si enn at designet på nivåene er eksemplarisk. Utviklerne hos Nintendo har rett og slett overgått seg selv når det gjelder utfordringer, og hver planet, hver verden, hvert brett har et helt unikt utseende, helt unik spillbarhet, samtidig som det hele er glimrende balansert, vanskeligheten stiger jevnt, og imponerende bosskamper dukker opp til stadighet. Bosskampene er en historie for seg selv, da det er sjelden vi har sett så enorme motstandere i et Mario-spill. Spesielt Bowser selv er eksepsjonelt dominerende.
Utviklerne overrasker stadig. Selv om mange av brettene handler om å hoppe mellom fargerike, små planeter, og forsere utfordringer de byr på, slenger Nintendo plutselig et helt flatt 2D-brett der gravitasjonen bytter med jevne mellomrom, slik at du plutselig går på taket, andre ganger må vi fly på en fugl gjennom en rekke porter, og andre ganger igjen sitter vi på Yoshi og fyker avgårde i halsbrekkende fart etter å ha spist paprika.
Nytt denne gangen
Yoshi er forøvrig en av de mest betydningsfulle nyhetene i Galaxy 2. I noen av brettene får vi ri på den lille dinosauren, noe som åpner for nye muligheter. For eksempel merkes fiender og andre objekter mer røde sirkler når du sitter på Yoshi, og du kan dermed skyte på dem med tunga til dinosauren. Noe som naturligvis gjør det lettere å forholde seg til motstandere. Yoshi er imidlertid tilgjengelig kun i utvalgte brett, så når Nintendo vil at du skal ha det vanskelig, gjør de det vanskelig. Yoshi får også en rekke ekstrafunksjoner, som den nevnte paprikaen, som får ham til å løpe mye raskere, eller muligheten til å se usynlige plattformer i begrensede perioder. Mario finner på sin side også et par nye «power ups», blant annet en som lar deg skape skyer i lufta som du kan hoppe fra, eller en som gjør deg om til en stein og skyter deg fremover. Nintendo deler ut disse ekstramulighetene sparsommelig, du kan ikke bare ta med deg Yoshi når det passer, eller plukke opp Cloud Mario når du har lyst. Bestemte brett er bygd rundt konseptene med disse funksjonene, for å ivareta balansen.
Tøft, men rettferdig
Super Mario Galaxy 2 er i stor grad rettet mot erfarne spillere. Det er et vanskelig spill, selv om de tidlige brettene er behagelig enkle. Du vil møte mye motstand lenger ut, og Nintendo har lagt til frivillige utfordringer som gjør det ekstra tøffere. De fremstår som flytende ikoner, og kalles for Comet Coins. Plukker du opp en sånn, låser spillet opp ekstra krevende oppgaver. De mest ihugga entusiastene vil selvfølgelig med glede oppdage hundrevis av skjulte hemmeligheter, så potensialet for mange titalls timer med spilling er så klart tilstede.
For å balansere vanskelighetsgraden har utviklerne plassert flagg som lagrer din fremgang underveis i de fleste brettene, men det viktigste her er at autospill-funksjonen, som ble introdusert i fjorårets New Super Mario Wii. Dør du mange nok ganger, får du tilbud om å hoppe over brettet. Det innebærer at spillet gjør jobben for deg, du kan se på mens brettet blir spilt gjennom, og til slutt får du en brun stjerne i stedet for en gylden en. Dette er selvsagt helt frivillig, men en fin løsning for de med lite tålmodighet.
Obskurt nok følger det med en DVD som skal lære deg å spille spillet. Merkelig, når Wii ikke en gang kan spille den av.
Nintendo introduserer også en begrenset co-op-modus, der en kompis kan hjelpe deg med å peke på skjermen og samle inn stjernebiter eller angripe svakere fiender. Et helt fint pluss, selv om vi aldri følte noe stort behov for å dele spillopplevelsen med andre.
Fargeoverdose
Ikke helt overraskende er Galaxy 2 flott å se på. Som alltid når det gjelder Wii er det ikke snakk om noen ekstremt avanserte visuelle effekter eller banebrytende teknologier, men spillet er eksepsjonelt fargerikt, utrolig sjarmerende, og teknisk kompetent samtidig. Og helt klart et av de peneste spillene på Wii. Vi kan imidlertid trekke litt for et kamera som ikke alltid følger helt med på våre bevegelser. Du kan heldigvis stille inn vinkelen manuelt ved å trykke på de fire retningsknappene, men det er ikke alltid man har tid til dette.
Alle de eventuelle minuspoengene blir uansett overskygget når man ser på helheten. Dette er et plattformspill i toppklassen. Designet er eksemplarisk. Utfordringene er fabelaktige. Balansen er hundre prosent gjennomtenkt. Det er massivt, størrelsesmessig. Det er ekstremt mange hemmeligheter og skjulte skatter. Det bygger på kjente konsepter samtidig som det introduseres akkurat passe med nyheter. Galaxy 2 er underholdning av reneste sort, det er farger, fantasi, sjarm og ren spillbarhet. Det er intet annet enn et must for Wii-spillere, sultne etter noe ordentlig substans å sette tennene i. Vi anbefaler det på det varmeste.
