Man skal ikke beskylde de tsjekkiske utviklerne av Mafia 2 for å ikke ha gjort jobben sin når det gjelder research. Spillet er så fullt av stemning, stil og detaljer, at vi kan ikke annet enn å gratulere. Det er i veldig stor grad tro til perioden (selv om ikke all musikken stemmer helt), og få titler har i så omfattende klart å gjenskape følelsen av 40- og 50-tallet. Det har tross alt vært andre som har prøvd.
Problemet er at til tross for de herlige kulissene, den nydelige byen, de nøyaktig modellerte bilene, mangler Mafia 2 genuin personlighet. Hovedpersonen Vito, en ung italiener som havner i fiktive Empire Bay (tungt basert på New York), er for all del en hyggelig kar. Men i løpet av hele spillet blir vi knapt kjent med ham. Det aller meste Vito foretar seg fortoner seg som slavearbeid for diverse bosser. Kjør dit, hent det, skyt ham. Mafia 2 skal liksom vise hans vei mot toppen, gjennom oppturer og nedturer, men toppen blir aldri nådd. Vito på slutten av spillet fremstår strengt tatt som den samme karen vi møtte på begynnelsen.
Involvert
Historien er jo ikke verst i utgangspunktet. Den er aldri original, og vi sliter med å skille de forskjellige mafiabossene og andre personligheter fra hverandre, men vi blir fenget nok til å faktisk ha lyst å runde spillet og finne ut hvordan det hele slutter.
Det starter altså under krigen. Noen av de første sekvensene i Mafia 2 foregår faktisk i Italia, der Vito deltar i noen krigshandlinger (fungerer som opplæring), så havner vi i snødekte Empire Bay i 1945. Vi starter med noen enkle jobber, lærer oss å kjøre, begynner å utforske byens gater.
Personligheten teller
Byen er nydelig. Snøen laver ned, og vi blir raskt fascinert av nivået på detaljene. Rent størrelsesmessig kan den ikke sammenlignes med verdener Rockstar - eller andre utviklere - har skapt, men den er full av variasjon, flotte landemerker, bakgater, villastrøk, parker, havner og industriområder. Alt føles temmelig genuint, og den tekniske kvaliteten er også veldig høy. Teksturene, animasjonene og lyssettingen bidrar til å gi spillet en veldig troverdig følelse.
Vi oppdager imidlertid hva som er spillets store problem. Hele denne byen er vår lekegrind, men vi får knapt utnyttet den. Mafia 2 er en meget lineær opplevelse, der hvert oppdrag startet rett etter at det forrige er avsluttet, der du blir ledet direkte til neste mål uten at noe frister deg til å utforske. Det er ikke noe feil med lineæritet, med en fokusert opplevelse. Men vi har denne svære byen her, helt åpen og tilgjengelig, men likevel finnes det ingen relevante grunner til å vente med neste oppdrag, til å ta en uventet venstresving, hoppe ut av bilen og se om vi finner noe morsomt.
Lite å hente
Byen er som sagt full av detaljer, og det er for all del artig å utforske litt bare for å puste inn atmosfæren, men det finnes ingenting
spillet tjener på. Det finnes butikker i Empire Bay, men det er sjelden grunner til å besøke dem. Du kan kjøpe noen nye klær, nye våpen, oppgradere biler eller spise mat for å få tilbake helsen. Nytten av alt dette er imidlertid begrenset. Våpen finner du nok av uansett. Oppgradering av bilene utgjør ikke så stor forskjell. Det å bytte klær er egentlig bare nyttig når du skal rømme fra politiet - og de er ganske enkle å rømme fra uansett.
Du kan også rane butikkene eller selge stjålne biler for å tjene litt ekstra penger - men det gir strengt tatt ingen mening. Flere ganger i løpet av spillet mister du nemlig uansett alt du eier og har, slik er historien lagt opp. Så det er ingen vits i å bruke tid på å enten tjene penger, eller bruke dem. Det er lite nyttig.
Oppdragene, det som utgjør spillets kjerne, er av blandet kvalitet. Først og fremst er det alt for mye kjøring involvert. Vi kjører hjemmefra til et møte, ser et filmklipp, kjører videre, skyter, stikker derfra, kjører kompis hjem, og så kjører til et nytt møte. En stor del av spillets oppdrag følger denne oppskriften. Og kjøringen er ikke så spennende: Avstandene er ofte store, og det blir nokså kjedelig. Med mindre vi får lyst å bryte noen trafikkregler slik at politiet begynner å jakte på oss. Disse jaktene varer imidlertid ikke lenge, da loven er lett å riste av seg.
Mafia 2 prøver hardt å variere. Etter de første timene, som foregår på vinteren 1945, blir Vito satt i fengsel, noe som endrer dynamikken en del, og når han slipper ut igjen, er det blitt sommer og 50-tallet har ankommet. Byen fremstår dermed i en ny, mer fargerik drakt, og nye utfordringer venter.
Ensformig
Bare at utfordringene fremdeles ikke er så spennende. Det blir mye kjøring, en del skyting og slåssing. Skytingen er tradisjonell tredjepersonsaction, der du kan gjemme deg bak de fleste objekter. Motstanderne er stort sett meget dumme, men irriterende treffsikre, slik at du sjelden overlever mer enn tre treff. Skytemekanikken er kompetent, men gjør ingenting utenom det vanlige. Hånd-til-hånd-kampene baserer seg kun på noen veldig enkle knappekombinasjoner, så disse er i hvert fall ingenting å skrive hjem om.
Og plutselig, etter kanskje 11-12 timer, er vi ferdige med Mafia 2. Veldig kort tid, med tanke på at dette tross alt er en åpen verden-spill. Klart, det er mulig å få mer ut av spillet. Det er noen hemmeligheter å låse opp, Playboy-bilder å finne, men vi synes det er utrolig frustrerende at det ikke en gang er mulig å fortsette å leke rundt i byen når du har rundet kampanjen.
Litt her, litt der
Spillet ender opp som et merkelig beist. Det frister med stor, åpen by, men utnytter det ikke i det hele tatt. I stedet velger utviklerne å fokusere på plottet og oppdragene. Bare at disse innebærer ganske mye repetisjon og intetsigende oppgaver. Og hvis spillet skal være såpass historiefokusert, kunne ikke 2K Czech bare laget et helt lineært spill, slik som Remedy gjorde med Alan Wake (som opprinnelig også var plassert i en åpen verden)?
Likevel er det noe med Mafia 2 som gjør at vi liker spillet. Den glimrende stemningen, de små detaljene som virkelig får oss til å sette pris på jobben utviklerne har gjort, de oppdragene som faktisk er meget gode, historien som er uoriginal, men likevel holder på oppmerksomheten, den flotte grafikken... Når alt kommer til alt klarer vi ikke å være så veldig strenge med Mafia 2, selv om spillet har en rekke tydelige feil. Vi har faktisk hatt det ganske gøy. Terningkast fire, altså.
