3DSens lanseringsspill har hittil vært en nokså blandet opplevelse. Det har kanskje manglet en skikkelig «killer app». Og selv om vi aldri var helt sikre på hva greia med Steel Diver var, trodde vi kanskje at det litt snodige spillet skulle bli en skjult perle.
Dessverre er det ikke tilfellet.
Fra siden
Ubåt-spill er ikke en sjanger vi er bortskjemt med - men ikke misforstå. Dette er ingen realistisk ubåtsimulator, dette er i stor grad et 2D-skytespill i samme bane som klassiske «shoot em ups». Bare at her går ting litt saktere, og at romskip er byttet ut med fisk og og undervannsminer.
Så, hva er egentlig greia?
Spillets hovedkampanje består av en rekke oppdrag der du må navigere ubåten gjennom undervannsområder. Du vil både bli angrepet av andre ubåter, skip som hiver synkeminer, og du blir forstyrret av miljøets elementer som må forseres.
Opplæring
Konseptet er ganske enkelt, men kontrollsystemet er helt annerledes enn hva man er vant til. Vi skjønte ingenting til å begynne med, men etter en stund satt det. Saken er at du kontrollerer ubåten gjennom en rekke innretninger som befinner seg på trykkskjermen. Du bruker aldri de tradisjonelle knappene eller stikken.
I stedet drar du korrekt spake med pekepennen for å øke eller redusere farten (eller bevege deg bakover), samt for å gå oppover eller nedover. I tillegg beveger vi et hjul for å justere retningen, og trykker på virtuelle knapper for å avfyre torpedoer og maskere oss (som gjør ubåten usynlig for andre torpedoer en kort stund). Alt sammen gjøres altså ved å trykke på den nederste skjermen, og det krever en solid dose koordinasjon, konsentrasjon og tilvenning. Men det går til slutt.
Manøvrering
Det finnes tre typer ubåter, og du kan velge fra disse før hvert oppdrag. Forskjellene dem i mellom er hvor lette de er å manøvrere, hvor raskt de kan skyte, og så videre. Den letteste båten kan også skyte oppover, noe som gjør det enklere å ta ut skip på overflaten.
Hele denne hovedkampanjen er tynn og fort unnagjort. Vanskelighetsgraden øker selvsagt gjennom spillet, og for å låse opp de to siste brettene må du først komme gjennom de fem opprinnelige med alle de tre ubåtene.
Etter hvert brett må du gjennom et ekstraoppdrag, der du plutselig ser gjennom periskopet i førsteperson, og må faktisk bevege på hele 3DSen for å sikte deg inn på fiendtlige skip. Konsollens gyroskoper brukes til dette formålet. Dette er kanskje det eneste elementet av spillet som er genuint gøy, og det er også tilgjengelig som separat modus.
Kjedelig brettmodus
Det er også et flerspillerelement her, og det er presentert som et brettspill. Du og motstanderen har flere sett med skip plassert på et rutenett, og disse beveges på etter tur. Møtes to enheter på samme rute, startes et minispill der du kan skyte eller droppe synkeminer, og motstanderen prøver å unngå dine angrep.
Det er et spill basert på tilfeldigheter, med lite strategi involvert, og vi ble lei etter en runde. Greit, det er jo basert på klassiske «battleship», med det betyr ikke at det er obligatorisk morsomt.
Dyptgående
3D-teknologien brukes fint i kampanjen. Det er en dybdeeffekt som bringer en følelse av realisme til brettene. Effekten er aldri plagsom, og brukes på en måte vi er veldig komfortable med. Det er imidlertid en god ide å skru 3D-funksjonaliteten av når du går inn i periskopmodus.
Vi synes ikke Steel Diver er allverdens, det har en del hyggelige elementer, men den morsomste delen, periskop-sekvensene, er også den med kortest varighet. Og uansett er det ikke så veldig mye å sette tennene i her. Godt forsøk fra Nintendo for å skape noe helt nytt, men helt vellykket er det ikke.
Skikkelig flerskjerm-støtte.
