Da vi leste gjennom vår anmeldelse av det forrige, westernbaserte, Call of Juarez-spillet som kom ut i 2009, oppdaget vi noe vittig. Vi skrev at mange hadde prøvd å lage et skikkelig westernspill de siste årene, men det definerende spillet i sjangeren uteble. Og at Call of Juarez heller ikke var det spillet.
Vel, et år senere kom det et definerende westernspill, en liten tittel kalt Red Dead Redemption.
Så det er ikke så rart at Juarez-utviklerne bestemte seg å droppe western-tema og skifte tidsepoke.
Vestover
The Cartel tar oss til moderne tid, og handler om konflikten mellom mexicanske dopkarteller og amerikanske spesialagenter. Vi skjønner ideen - vi er fortsatt i den ville vesten, bare at nå løper vi rundt i solstekte Los Angeles-gater, bruker tunge maskinvåpen mot gjengmedlemmer og tar en liten tur innom Mexico. Men dessverre, spillet fremstår nå som bare «nok et skytespill», med lite genuin personlighet.
Det er tre hovedpersoner i spillet. Disse jobber for LAPD, FBI og DEA, og alle har sine agendaer i tillegg til det overordnede målet om å ta ned kartellet. De liker heller ikke hverandre så veldig godt. Så mens du spiller, vil du jevnlig se øye-symboler som signaliserer at du kan plukke opp noe skjult. En av agentene selger for eksempel dop på siden, og du vil da kunne plukke opp pakker fra skjulesteder, og poenget er at ingen av de to andre skal se hva du holder på med. De andre kan plukke opp mobiltelefoner eller penger, alt sammen er knyttet til deres personlige bakgrunnshistorie.
Slike hemmelige sideoppdrag er en god ide, men gjennomføringen er ikke den smarteste. Siden de to kollegaene dine ikke skal se deg når du plukker opp disse objektene, er det bare å vente til de blir sittende fast ved neste sjekkpunkt. Det er ikke akkurat sofistikert sniking du bedriver her.
Det fungerer kanskje litt bedre å plukke opp disse hemmelighetene når du spiller med ekte kompiser - The Cartel er nemlig fullt spillbar i co-op, noe som for så vidt er en god nok ide.
Stereotyper
De tre heltene er en merkelig gjeng. Den ene, Ben McCall, er faktisk en fjern slektning til den gale presten fra de tidligere spillene. De to andre er stereotypiske tøffinger, en latinsk DEA-agent og en kvinnelig FBI-agent, og alle tre forsøker hele tiden å overgå hverandre med stadig drøyere banning og andre klisjefylte uttrykk som hadde vært halvvittige i en dårlig 80-talls actionfilm. Ingen av de tre fremstår som interessante eller sympatiske, og det gjør ikke resten av plottet heller.
Det er så mye kvasitøffe uttrykk her, så mye banning som bare føles helt malplassert - joda, spillet foregår blant gangstere og gjengmedlemmer, men vi føler at utviklerne har skrevet dialogen utfra det de tror latino-gangstere pleier å si, uten å basere seg på realitetene.
De tre hovedpersonene har sine preferanser når det gjelder våpen, men forskjellene i spillestilen er uansett ikke dramatiske.
Alle tre har også evnen til å bruke «bullet time», etter å ha skutt nok fiender kan du aktivere denne, tiden går saktere, og du blir mer treffsikker. Denne modusen varer imidlertid alt for kort til at det føles effektivt.
Samarbeid
For å variere skytingen ytterligere får du til tider sjansen til å bryte deg gjennom dører sammen med en partner, og du kan også bli beskyttet av en av partnerne mens du beveger deg mellom skjulestedene. Ingenting av dette er nyskapende eller spesielt smart. Det bare funker.
Mange av brettene innebærer også intetsigende kjøresekvenser, heldigvis ganske korte, men de klarer likevel å irritere med upresis kontroll og kjip kameravinkel.
Lett å glemme
Størstedelen av The Cartel består av, når alt kommer til alt, ganske generisk skyting gjennom repetitive omgivelser, stort sett diverse varehus, nattklubber og gatestumper. Av og til ser vi glimt av solid brettdesign, av intelligente løsninger, men totalt sett fremstår spillet som forhastet og stereotypisk. Og ofte rett og slett kjedelig.
Grafikken varierer mellom helt grei til ganske stygg. Noen av utendørsomgivelsene kan være fine, men stort sett er det kjipe teksturer og dårlig animasjon som er standarden. Merkelig - vi mener å huske at det forrige Juarez-spillet var langt penere og mer fargerikt.
Call of Juarez inneholder et lite utvalg av flerspillermoduser, ingenting som skiller seg nevneverdig ut, men de er nå der.
Steg tilbake
Det mest skuffende her er rett og slett det at de to tidligere Call of Juarez-spillene var smarte spill som faktisk prøvde nye ting. Men plutselig sitter vi her men et halvhjertet forsøk på å modernisere serien, som dessverre bommer fullstendig. The Cartel er generisk og gjentakende, svak teknisk og småkjedelig. Synd.
Skikkelig flerskjerm-støtte.
