Kampen om den råeste bilsimulasjonen er het, og konkurransen mellom Forza og Gran Turismo er mer intens enn noensinne. Jada, PC-folket har sine knallharde simulatorer, mens de to konsollseriene fremstår som litt enklere å komme i gang med, men det er umulig å nekte for at begge byr på en fremragende kjøreopplevelse i masse flotte, mer eller mindre eksotiske biler.
Med det fjerde spillet i serien har Forza virkelig funnet sin plass. Det er ikke like omfattende som Gran Turismo, har færre biler, baner og spillvarianter, men har en fantastisk kjørefysikk, glimrende onlinespilling og andre felleskap-aspekter. Og nå har spillet fått en grafisk overhaling som har satt oss helt ut.
Det er faktisk det vi har lyst å begynne med: Grafikken. Vi fikk oss nemlig et lite sjokk da vi satte i gang. Vi visste jo at Forza 4 kom til å bli pent, men at det skulle se så bra ut? At forskjellen fra Forza 3 skulle bli så dramatisk?
Penest i klassen
La det ikke bli noe tvil: Forza 4 er helt på øverste hylle når det gjelder den grafiske kvaliteten. Vi kan etablere det med en gang. Det er lett like detaljert som Gran Turismo 5, og på visse områder er det bedre. Det er ingen skille mellom hvilke biler som modelleres bedre enn andre, alle er like lekre. Banene er nydelige, utrolig detaljerte og skarpe. Turn 10 har også snakket mye om sine nye lyssettingsteknologier, og vi skjønner nå hvorfor - solens gjenskinn på bilene er vakkert. Skyggene er helt fantastiske. Det ser formidabelt ut med dashboard-kamera (som alle biler har), og å se på løpene i etterkant, via replay-systemet, gir virkelig et godt bilde av grafikken.
Det er ett minus: Spillet har lite kantutjevning, så visse elementer ser hakkete ut.
På den andre siden, det er forbløffende hvor feilfritt spillet er. Etter de mange timene vi har tilbrakt med det har vi ikke sett én antydning til hakking (stabile 60 fps hele veien), ingen malplasserte eller unøyaktige teksturer, ingenting som flimrer eller lastes inn for sent, ingen pop-up av visuelle elementer. Det er rett og slett vanvittig polert.
Det er selvsagt muligheter for å ta bilder av bilene dine (alle skjermbilder i saken er knipset rett i spillet), og du kan bytte oppløsning til 3840 x 2160 piksler. Da får du noe å sikle på.
Men nok om grafikken, det viktigste er jo hvorvidt Forza 4 leverer en god kjøreopplevelse.
Føles så godt
Vi skal overlate de mest detaljerte diskusjonene angående realisme til de virkelig entusiastiske. Innen kort tid vil det garantert dukke opp nok debatter om hvilke deler av kjørefølelsen representeres mest realistisk i enten Gran Turismo 5 eller Forza 4. Det er vel strengt tatt umulig å kåre en klar vinner.
Men vi kan uansett si at for oss er kjørefølelsen veldig, veldig bra. Du kan fritt velge mellom flere vanskelighetsgrader, som igjen kan tilpasses ganske fritt når det gjelder assistanser, hjelpemidler, motstandernes intelligens, og så videre.
Det er selvsagt store muligheter for å «tune» bilene ytterligere for å justere elementene til akkurat dine behov.
Åpenhet
De mange variablene bidrar til at spillere med lite erfaring kan fint kose seg med Forza 4, aktivere mange hjelpemidler for å holde bilene på banen. De kan spole tilbake tiden om de gjør en feil, men denne funksjonen kan lett deaktiveres. Og igjen, de som krever mest mulig realisme får sine ønsker oppfylt, da Forza 4 kan gjøres riktig så krevende. Vi føler at man får en fin kompromiss mellom tilgjengelighet og utfordring, og det er enkelt å tilpasse opplevelsen til ditt nivå. Jo færre hjelpemidler du bruker, desto mer penger tjener du.
Turn 10 har snakket mye om dekkfysikk, om hvor mye arbeid som er lagt inn i å simulere interaksjonen mellom bil og asfalt. Vi tror på dem, men igjen, vi er ikke profesjonelle førere, vi skal ikke uttale oss om hvor nøyaktige beregningene er. Men vi vet at dette føles bra, at det føles korrekt. Du finnes faktisk målere på siden av skjermen som gir deg poeng for de beste svingene eller forbikjøringene, noe som motiverer til å følge reglene mest mulig.
Noe av det første man gjør etter å ha startet Forza 4 er å velge hvorvidt man vil spille med Kinect eller kontroller (eller ratt). Ikke frykt: Spillet er ikke blitt «Kinectifisert». Joda, du kan velge den separate Kinect-modusen, og der kan du kjøre bilene ved å holde hendene i lufta. Men dette er altså helt separert fra resten av spillet, og ingen tvinges til å bruke Kinect totalt sett.
Når det er sagt, det er litt gøy med Kinect, vi tok noen runder på et par baner, og klarte faktisk å vinne et par løp. Bilene responderer bra, og du trenger kun å tenke på styringen, ikke gass eller brems. Dette er helt uhøytidelig, egentlig bare et lite partyspill.
Kjenn på bilene
I Kinect-delen kan du også bruke kroppen til å utforske utvalgte biler i Autovista-modus. Der kan du styre kameraet ved å bevege på kroppen, åpne dører, baggasjerom og panseret ved å dra opp hendene, og du kan på denne måten se gjennom alle detaljene en bil har å by på.
Autovista er en av de store nyhetene i Forza 4. Den er også tilgjengelig som et eget menyvalg i den vanlige kontroller-delen av spillet, og kan oppleves like greit uten Kinect.
Du velger altså mellom et titalls spesifikke bilmodeller, de fleste er fartsfylte råtasser, men det er også plass til kuriositeter som den første Hummer-modellen. Bare noen få av bilene er tilgjengelige fra starten, du låser opp resten ved å ta spesifikke utfordringer. Og joda, Warthogen fra Halo-spillene låses også opp til slutt, men kan ikke prøvekjøres.
Så, bilene i Autovista er enda mer detaljerte enn ellers, og du får alle data om deres motor, interiør og andre muligheter. Den største attraksjonen er imidlertid at Top Gears Jeremy Clarkson har spilt inn anekdoter om alle disse, og ikke alle omtalene er utelukkende positive. Det er et par Ferrari-modeller som han regelrett slakter. Men joda, det er festlig å utforske bilene i Autovista og høre på Clarkson. En morsom funksjon, men litt flere biler hadde gjort seg.
Tilbake til Kinect. Selv i den «vanlige», Kinect-frie delen av Forza 4, er det en viss støtte for kameraet. Du kan nemlig gi stemmekommandoer for å hoppe rett til diverse menyvalg. Det fungerer helt fint, så lenge du snakker tydelig. Og til slutt, før hvert løp kan du aktivere «head tracking» som skal justere kameraet mens du kjører ettersom du beveger på hodet. Det fikk vi ikke helt til å sitte.
Omfattende
Og nå selve kjøttet i Forza 4, karrieremodusen. Den er ganske betydelig, men ukomplisert. Det er ikke verre enn at du blir tatt fra sted til sted gjennom et effektivt menysystem (som viser deg satellittbilder av banene), og får et utvalg av utfordringer på hver bane. Disse fokuserer på spesifikke bilklasser. Og derfra er det bare å kjøre så godt du klarer. Du får erfaringspoeng etter hvert løp, og når du går opp i nivåer får du nye biler (erfaringssystemet går på tvers av moduser, offline og online). Du går også opp i nivåer innenfor de forskjellige bilprodusentene, noe som bringer ekstra penger og billigere deler fra de gitte selskapene.
For å variere mellom de forskjellige løpene dukker det opp litt vittige utfordringer nå og da. Av og til får du kjøre på Top Gear-banen der oppgaven er å velte pinner som er satt opp langs ruten, jo flere du velter desto flere poeng får du. Det finnes også sololøp som tar oss gjennom porter av kjegler, disse må selvsagt forseres så fort som mulig, og til tider må vi følge etter og overta en datastyrt fører, mens vi samtidig må navigere oss gjennom saktegående trafikk.
Det aller meste foregår imidlertid på et utvalg asfaltbaner mot en rekke datastyrte motstandere.
Sånn sett gjør ikke Forza 4 så mye nytt. Strukturen til de fleste løpene er tradisjonell, og det er få overraskelser. På dette området har Gran Turismo 5 overtaket: Enten det er rally og carting, eller variasjoner i værforhold og typer baner, byr japanere på mer dynamikk, flere uventede vendinger.
Antallet løp er enormt, og det vil ta lang tid å komme gjennom karrieredelen, men Forza 4 sørger for at du blir hele tiden fristet med nye biler, og tilgangen til de feteste modellene (rundt 500 biler tilsammen, med veldig bredt spekter av typer og produsenter) krever ikke så mye jobb som i andre spill.
Variasjonen
Forza 4 har ganske mange baner (og samtlige har flere ruter), men flesteparten av disse er kjent fra de tidligere spillene. Bare at de nå er penere. Det er imidlertid noen som er nye og flotte: Top Gear-banen er som sagt med, den helt nydelige sveitsiske alpebanen, Hockenheim... Og fullt spekter av gamle favoritter som Silverstone, Nürburgring eller Suzuka. Det er imidlertid ingen bybaserte baner med, noe som er synd. Og som sagt, her er det kun asfalt, hele veien.
Fellesskap i fokus
Noe av det mest interessante er spillets muligheter til å utfordre venner. Det er onlineaspektet av Forza som skiller det tydelig fra konkurrentene. Du kan selvfølgelig sette opp løp mot mange fremmede spillere, og det er et stort antall varianter å velge mellom (mye av dette fikk vi dessverre ikke testet, flere uker før utgivelse). Det som er morsomst er å sette opp bilklubber, der venner samles for å sette opp løp sammen, utveksle biler eller dekorasjoner, samt den nye Rivals-modusen. Denne er inspirert av Need for Speeds Autolog, og inneholder diverse typer løp der målet er å slå dine venner. Så, en kompis har kjørt raskere enn deg, din oppgave er å følge «ghosten» hans og ta over. Dermed er det hans tur. Konkurranseinnstinktet setter inn. Veldig moro. Og har du slått vennene dine, sendes stafettpinnen videre til øvrige spillere rundt om i verden. Det er aldri mangel på konkurranseaspektet, og måten Rivals er konstruert på, der det er tydelig hvilke typer biler du får bruke, er veldig kul.
Vi føler at anmeldelsen begynner å bli lang, og det er fortsatt mye vi ikke har skrevet om. Så vi skal skynde oss. Du kan selvsagt smykke ut bilene dine med lag på lag med mønstre. Du kan handle i auksjonshuset. Du kan dele bilder og replays. Du kan selvfølgelig sette opp enkeltløp, alene eller i split screen. Vi tviler ikke på at det er en del småting vi ikke har oppdaget i tillegg.
Et par minuser
Men vi kan også påpeke mangler. Vi har allerede sagt at baneantallet og variasjonen skuffer litt. Skademodellen er ikke den beste. Skadene ødelegger bilens egenskaper, men rent visuelt er det mest av alt bare maling som skrapes vekk, litt bulker oppstår i verste fall, kanskje noen spoilere som faller av. Og igjen, nattkjøring og væreffekter hadde vært et kult tillegg.
Det er også trist at Porsche-bilene mangler, grunnet rettighetsproblematikk med EA.
Likevel, totalt sett liker vi Forza 4 utrolig godt. Det kombinerer så mange aspekter: Det er morsomt for nybegynnere og utfordrende for de avanserte spillerne, det har masse innhold både i enkeltspillerdelen og på nett, det ser fantastisk ut, og Kinect-mulighetene er greie nok. Fysikken føles skikkelig solid, kjørefølelsen er glimrende, og bilutvalget liker vi, selv om det er langt unna antallet biler i Gran Turismo 5.
Det er rom for forbedring, men vi er skikkelig hektet. Forza 4 er vår favoritt i bilspillverdenen for øyeblikket, og du bør absolutt sjekke det ut.
Skikkelig flerskjerm-støtte.
