Spill-mesterverket

Det er oppsiktsvekkende at i et spill som er så enormt er det de små tingene som virkelig setter seg fast i hukommelsen. De små detaljene. Det å plutselig få et mystisk brev fra et bud som stopper deg mens du holder på med noe helt annet. Det å være opptatt med et oppdrag av stor betydning, men underveis komme over en rar stein som blir kilden til en helt annen, separat historie. Å treffe en gutt som ber deg ta hånd om den ondskapsfulle barnehjemstanten. Og mye senere faktisk bli minnet på hva du gjorde med kvinnen av en tilfeldig forbipasserende.

Stort og smått
Det er disse øyeblikkene som gjør Skyrim til en så spesiell opplevelse. Greit nok at verdenen er gigantisk, at det er hundrevis av ting å finne på. Bethesdas styrke er at de klarer å gi så mye liv og personlighet til alt dette. Familiesagaer, personlig drama, små og store historier du jevnlig kommer over. Det er så mange nivåer til Skyrim: Den overhengende faren for drageangrep. Borgerkrigen som truer med å sende hele landet uti kaos. De mange fraksjonene som slåss om innflytelse. Og et lite hint fra en fyr om en kantret båt ved øyene langt, langt nord. Kanskje verdt å stikke dit og se om man finner noe verdifullt?

Skyrim er et relativt typisk spill i Elder Scrolls-serien, og følger på mange måter de kjente oppskriftene. Altså: Vi starter som en nykommer til Skyrim-landet, den nordligste delen av Tamriel, vi er blitt tatt til fange og skal henrettes. Naturligvis skjer det ting, og vi får vår frihet.

Noe av det første er selvsagt å velge rase og utseendet på figuren din, akkurat som i alle andre Bethesda-spill. Vi kan justere kroppsfasong, ansiktsmaling, arr, nese, hår, kjeveparti... Har du spilt Oblivion, vet du akkurat hva du går til. Bare at nå er det mer detaljert og med flere muligheter.



Hvordan fungerer det?
Og de første sekvensene er passe lineære, vi blir samtidig opplært i de mest grunnleggende mekanikkene, og etter en halvtimes tid kommer vi ut av hulene og får vårt første glimt av den store verden. Reneste Bethesda altså. De følger sin egen oppskrift, fordi de vet at det er slik det skal være. Så vi står der, skuer utover de snødekte fjellene, og eventyret er foran oss.

Så saken er at hvis du kjenner til prinsippene bak Oblivion (og de enda tidligere spillene), og forsåvidt også Fallout 3, vet du akkurat hvordan Skyrim fungerer. Det er få endringer i basismekanikken, det er ekstremt lett å sette seg inn i tankegangen her.

Du kan gå hvor du vil, du kan prate med hvem som helst, og de aller fleste har et oppdrag å gi deg. Du kan klatre i de høyeste fjellene, krysse de største slettene, og det finnes alltid noe. En kirke. En forlatt gård. Mystiske steiner. Troll. Ulver. De livsfarlige gigantene, som med et slag får deg til å fly flere meter bakover. Det er svære byer, mektige slott, og tettsteder av middels størrelse. Det bor mennesker der, de har jobber, de legger seg til å sove om kvelden.

Og du kan være hvem du vil. Du kan dirke opp låser, stjele folks eiendeler, snike deg rundt. Du kan være en mektig kriger som svinger øksene og sverdene som om de ikke veide noe. Magi, smidighet, utholdenhet, alle disse attributtene får du tid til å utvikle når det passer seg.

Så, nettopp. La oss snakke om hvordan du kan utvikle figuren din. Det er egentlig på dette området at de fleste nyhetene med Skyrim er relevante. Uansett hvilken rase du velger er det fritt å utvikle alle dine egenskaper. Klassene har styrker og svakheter, men det er fullt mulig å både beherske magi og nærkamp hvis du bruker nok tid til å utvikle disse.

Oppover
Alt du gjør bidrar til å styrke din figur. Bruker du tohånds-våpen mye, går du opp i nivåer innenfor denne egenskapen. Bruker du mye magi, samme. Dirker du opp mange låser, blir du stadig flinkere. Så alt du gjør belønnes, og når du går opp i hovednivåer, kan du utvikle de separate egenskapene ytterligere. For hvert nivå får du poeng, og disse brukes på «perks», lekkert presentert som stjernekart. Du kan kjøpe deg perks som gjør deg flinkere til å prute - med det motsatte kjønn. Eller gjør deg kraftigere med en spesifikk type våpen. Mulighetene er enorme for å skreddersy akkurat den helten du ønsker deg, og alt gjøres på en grafisk og elegant måte, slik at du ikke blir forvirret av statistikker, tall og diagrammer.



Kampsystemet er grundig overhalt - og forbløffende morsomt i sin enkelhet. Du har to hender, hver hånd kan bære noe. Det kan være noe så enkelt som skjold og sverd, selvsagt. Men du kan kombinere så mye du orker. Magi i en hånd, stikkvåpen i den andre? Ingen problem. To typer magi? Selvsagt. Kan du aktivere dem samtidig slik at de kombineres til noe enda kraftigere? Klart. Eller hva med to sverd, som kan dual wieldes? Da kan du ikke blokkere, men hvem bryr seg, du har to sverd.

Hver hånd styres med hver sin triggerknapp, så dette er ekstremt lett å få til.

Sjelen til en drage
Det siste nye elementet som må nevnes, er såkalte «shouts». Dette er magiske ord, som bare du kan uttale (derfor er du Dragonborn, derfor har du en nesten mytisk status i Skyrim). De gir en rekke effekter - de tidligste du lærer deg dytter fiender unna eller lar deg sprinte ekstremt raskt over korte avstander. Selve ordene finnes gjerne i huler rundt om i verden. Men for å kunne si dem, må du absorbere dragesjeler. Og for å få tak i dragesjeler, må du drepe drager, så klart. Hva ellers.

Det å slåss mot drager er det mest storslåtte i et ellers så storslått spill. De ankommer gjerne uanmeldt, flammer og det hele, og du må bare slå fra deg og håpe på det beste. Opplevelsen er glimrende, og tilfredsstillelsen fantastisk.

Dragene er ikke de eneste fysisk enorme motstanderne du vil møte: Vi nevnte gigantene, som vandrer landet sammen med sine flotte mammuter. Ikke bråk med dem.

Skyrim kan være ordentlig utfordrende om du skrur vanskelighetsgraden oppover, men samtidig har Bethesda sørget for at de som kun vil nyte historien og verdenen også får sjansen ved å redusere vanskeligheten.

Uendelig
Det er hundrevis av andre ting vi kunne nevnt her. Du kan crafte nye våpen og rustninger, som i rollespill flest. Trene deg opp i spesifikke egenskaper. Du kan fokusere på å tjene nok penger til å kjøpe deg et fint hus, og med litt innsats kan du også gifte deg og få damen til å flytte inn. Det finnes massevis av bøker du kan lese, som inneholder alt fra historiske skildringer til humoristiske anekdoter.

Og visse oppdragslinjer kan genereres automatisk i det uendelige. Så du vil aldri bli ordentlig ferdig med spillet.



Det er det som er greia. Selve essensen i Skyrim er ikke veldig kompleks. Kontrollsystemet er enkelt, level-systemet også, og selv menyene er elegante, lekre og raske å manøvrere seg gjennom. Poenget er at minst mulig skal stå i veien for reisen din. Så sett i gang.

Alt sammen kjører på en glimrende grafikkmotor som virkelig får Skyrim til å komme til sin rett. Dette er et nordlig land, tungt inspirert av skandinavisk mytologi og stemning. Fjell, snø og krystallklare elver er vakkert tegnet opp, om natten er himmelen full av stjerner (og to svære måner), om dagen endres været dynamisk. Det kan være tåke en dag, solskinn neste.

Skyrim er et av de få spillene som kan lett karakteriseres som vakkert.

Dessverre, ikke alt er perfekt. Bethesda er kjent for middels kvalitet på animasjonene og figurene, og Skyrim er intet unntak. Greia er at ansiktene i spillet er mye penere enn i deres tidligere spill, men fortsatt langt unna standarden. Menneskene beveger seg fortsatt stivt og urealistisk. Det er bedre enn før, men fortsatt ikke best. Du må regne med noe treg innlasting og «pop-up».



Ikke feilfritt, men verdt tiden
En annen Bethesda-tradisjon er bugs, og disse dukker opp jevnlig her også. Plutselig forsvant deler av murveggene utenfor en av byene, så vi kunne se tvers gjennom. Vi fant en hest delvis begravd i bakken. Og den var i live. Oppdragsmarkørene har tendenser til å forsvinne. Figurer går inn i hverandre. Og så videre. Ingenting av dette ødela spillet for oss, men faren er stor for at noen alvorligere bugs er rundt hjørnet.

Men når alt kommer til alt: Dette er et enormt, fascinerende og fantastisk spill. Sjelden klarer en virtuell verden å suge oss såpass inn, få oss til å glemme tiden. Størrelse er ikke alt, og Skyrim sørger for å være genuint gøy å spille - men er like fullt en tidsinvestering.

Livet som spillanmelder er ikke alltid lett: I skrivende stund venter store titler som Zelda: Skyward Sword og Saints Row: The Third på at vi setter i gang. Det blir nok gøy, men alt vi tenker på er å fortsette å nyte Skyrim resten av den sure oslovinteren.