Slik startet det hele

Ledige IT-stillinger

Slik startet det hele

SPILLTEST: Er det første Halo-spillet like bra i dag?

Annonse
 
Annonse
2011 kan trygt oppsummeres som året da spillremakes ble allemannseie. Vi har over de siste tolv månedene sett en lang rekke oppussede versjoner av eldre spill, innenfor forskjellige sjangere, på forskjellige plattformer.

Vi har sett genuine klassikere bli glimrende pusset opp til HD-kvalitet, men ellers uforandret. Vi har sett samlepakker med spill av blandet kvalitet bli sluppet med marginale forbedringer. Vi har sett nylanseringer av respekterte titler få et merkbart grafisk løft og nye spillelementer.

Storslått feiring
Microsofts nyutgivelse av det første Halo-spillet har imidlertid en litt annen karakter. Først og fremst ble det sluppet på dagen ti år etter den opprinnelige lanseringen. Dessuten har det gjennomgått en svært grundig visuell overhaling, mye mer omfattende enn noen lignende prosjekter.

Så saken er at spillets kjerne er urørt. Halo kontrolleres akkurat likt som i 2001. Du slåss mot de samme fiendene, på de samme brettene. Våpnene har en identisk følelse og balanse.

Fungerer fortsatt
Det er denne spillfølelsen som beviser hvor langt forut sin tid Bungie var for ti år siden. For dette her føles fremdeles genuint godt. Halo var blant de første FPS-spillene som satte en grense på hvor mange våpen du skulle ha med deg, noe som er blitt en industristandard i etterkant, og derfor ikke føles fremmed på noen måte.

Kontrollen og våpenhåndteringen sitter fortsatt. Der er veldig lite å utsette på dette.

Selvfølgelig er den nye grafikken det første vi legger merke til.

Utviklerne i 343 Industries, som nå kontrollerer alle aspekter av Halo, har lagt en helt ny grafikkmotor oppå den originale.

Fargerikt
Det resulterer i en visuell opplevelse som er dramatisk annerledes enn visjonen for ti år siden. Det sier seg selv at alle teksturene er betydelig mer detaljerte og skarpere. Det merkes også at den allerede fargesprakende grafikken er blitt, vel, enda mer fargerik. Blå- og lillafargene er enda sterkere, skinner enda kraftigere. Kanskje nesten litt for mye av og til.



Det som er mest spesielt er nettopp muligheten til å når som helst bytte til den originale grafikken. Det er virkelig først da du merker forskjellen, og skjønner hvor mye teknologien har gått fremover. Forskjellen er massiv.

Endringen skjer ved at du trykker på tilbake-knappen på kontrolleren, og skjermen går svart i noen få sekunder - og i mellomtiden pauses ikke spillet. Derfor er det lurt å ikke bli beskutt akkurat da, for eksempel.

Den originale grafikken fremstår forøvrig også som noe skarpere enn på den første Xbox-konsollen, fordi den er faktisk blitt elegant tilpasset dagens 16:9-skjermer - og fordi du mest sannsynlig har en mye bedre og større TV nå enn du hadde for ti år siden.

Det skal påpekes at den oppussede utgaven ikke er helt perfekt: Spesielt animasjonene på menneskene, og deres ansikter, ser fortsatt rimelig gammeldagse ut. Hele opplevelsen kan ikke helt måle seg med de aller lekreste spillene i 2011, Gears of War 3 eller Uncharted 3, for eksempel, men det ser mer enn godkjent ut.

Ikke alt er like godt
Som sagt, spillbarheten er uforandret. På godt og vondt. De fantastiske, åpne sekvensene som krever strategi og kreativitet er like underholdende. Halo har alltid satt intelligens i fokus, og krevd intelligente løsninger. Men de repetitive sekvensene i Library, de masete angrepene til Flood og den klønete Warthog-kontrollen er fortsatt på plass. Vi klarte å se forbi disse i 2001, fordi hele konseptet til Halo var så fascinerende. De er ikke så lette å ignorere i 2011.

Men hei, dette er fortsatt et flott spill. Det holder seg bra.

Små endringer
343 Industries har bakt inn noen nyheter i nyversjonen, men ingen av disse påvirker opplevelsen. Du har hodeskallene, som finnes på skjulte steder, og som kan brukes som modifikatorer om du ønsker. Alle Halo-fans vil kjenne igjen deres funksjoner. Du har også terminalene, igjen plassert på diverse lokasjoner i hvert brett, som spiller av animerte klipp som utdyper seriens bakgrunnhistorie. Igjen er dette en gave for fansen.

Så har du Kinect-støtten. Ingenting spesielt dramatisk: Du kan uttale stemmekommandoer for å utføre forskjellige funksjoner. Kaste granater, lade om eller skru på lykten. Alt dette tar mer tid å utføre enn når du bare trykker på en knapp, så vi foretrekker å trykke på en knapp.



Du kan også bytte til en spesiell skannemodus med Kinect. Da får du analysere forskjellige objekter: Våpen, fiender eller kjøretøy. Disse kan i etterkant aksesseres i et bibliotek, der du kan lese informasjon om objektene. Alt dette finner du uansett på nettet, så nytten er sånn passe. Men du er da heller ikke tvunget til å bruke noe av det.

Hva mer skal vi si? Her får vi altså den klassiske Halo-kampanjen i ny grafisk drakt, med frivillige tillegg som mest av alt er interessante for fansen. Er du fan, er dette et meget fint gjensyn med en klassiker.

Velkjent flerspiller
Den andre delen av tiårs-feiringen er spillets multiplayermodus. Igjen er denne basert i fortiden: De seks brettene er nye versjoner av kart fra de to første Halo-spillene. I motsetning til kampanjen er disse imidlertid helt overhalt. Det er en rekke endringer som refokuserer flyten og strategien. Og alle sammen bruker den langt mer moderne Halo: Reach-grafikkmotoren. Så grafikken er faktisk enda bedre her enn i kampanjen. Nyvinninger som klasser (de samme som ble introdusert i Reach) og flere typer våpen er også med. Når alt kommer til alt er dette en tilleggspakke til Reach, og alle disse brettene kan du også laste ned og spille gjennom Reach.

Til slutt følger det også med et nytt Firefight-brett, som lar deg og opptil tre venner forsøke å overleve så lenge som mulig mot stadig hardere motstander-bølger.



Hyggelig gjensyn
Vi må innrømme at flere aspekter av Halo føles i dag relativt gamle, men totalt sett har spillet tålt tidens tann. Den nye grafikken gjør uansett undere for hele opplevelsen, og muligheten til å bytte mellom den gamle og den nye grafikkmotoren er en fascinerende historietime. Terminalene, Kinect og hodeskallene er hyggelige nok, men kanskje ikke grunn nok til å kjøpe spillet i seg selv. Flerspillerdelen er fin, for all del, men flere Firefight-brett hadde ikke skadet.

Det er også viktig å påpeke at spillet selges til en noe lavere pris en de fleste andre nye titler, og det gjør kjøpet mer tiltalende.

Halo: Combat Evolved Anniversary er mest av alt en gavepakke for Halo-elskerne, eller de som er eksepsjonelt nysgjerrige på hvordan det hele startet. Vi liker det fortsatt, men vær klar over at mye har skjedd over de siste ti årene.
Les mer om: spill, spilltester

Halo Anniversary

Testet på Xbox 360

Fin, ny grafikk - og veldig kult å kunne bytte til den gamle
Fortsatt en god og utfordrende kampanje
Hyggelige nye flerspillerbrett
Visse elementer begynner å føles litt gamle
Kinect-støtten er sånn passe
produkt

Diskutér denne artikkelen

Laster..
Annonse