Skrekk i lomma

Vi skal helt ærlig innrømme at vi ikke har hatt allverdens forventninger til dette spillet. Det er ikke så fryktelig lenge siden vi testet middelmådige Resident Evil Mercenaries på 3DS, og nå skal vi teste enda et spill i samme serien, på den samme konsollen. Den samme lille, bærbare konsollen, som liksom ikke helt egner seg til skrekk.

Men gjett hva, Revelations er ganske bra saker.

Ikke noe minispill
Det viktigste å få med seg her er at dette er et fullverdig spill i serien, med en ordentlig historie og ganske omfattende spillbarhet. Dette er ikke en samling actionrettede minispill. Og det fokuseres mye mer på stemning og skrekk, selv om det er rom for ganske mye skyting her også.

Handlingen foregår visstnok litt før tidslinjen i Resident Evil 5, uten av vi er noen eksperter på det området. Uansett fremstår historien her som ganske separert fra øvrige, «store» Resident Evil-spill.

Ut på havet
Det som har skjedd er at et svært cruiseskip, som tilhører en bioterror-organisasjon, driver rundt i Middelhavet. Den samme organisasjonen har året før angrepet en flytende by, som førte til at hele byen ble ødelagt av regjeringsstyrker.



Vi spiller i hovedsak som vår gamle venninne Jill Valentine, og hennes jobb er å utforske dette forlatte skipet. Hun har med seg en datastyrt partner, Parker.

Brorparten av spillet fokuserer altså på utforskning av det enorme fartøyet, som naturligvis er fullt av mindre hyggelige skapninger. Spillet skifter imidlertid synspunkt flere ganger, og vi får også spilt som en del andre personligheter, blant annet Chris Redfield. Deres sekvenser foregår andre steder enn skipet, og skal i hovedsak dekke andre sider av historien og gi oss mer bakgrunnsinformasjon om det som har skjedd.

Dette er Resident Evil - så ikke forvent Oscar-vinnende historie uansett. Diverse spesialstyrker og agenter med stadig mer absurde akronymer som navn krangler om makt, alt styres av mørke skikkelser og det er konspirasjoner overalt. Og dialogen er stort sett like fæl som forventet av spillene i serien.

Gode minner
Som sagt, hoveddelen av spillet foregår på skipet Queen Zenobia. Og det er de mange timene du vil tilbringe der som minner mest om hvordan Resident Evil var i gamle dager. Skipet består stort sett av trange sjakter, mørke ganger, men det er også plass til noen åpne, flotte haller. Vi er innom luksuriøse soverom, kasino, broen, vi går utendørs en tur, vi havner også etter hvert på de dypeste dekkene der hemmelige laboratorier skjuler seg. Alt dette kombinert minner oss rett og slett om en viss herregård fra det første, klassiske spillet i serien.

Mye av oppbygningen er lik de første Resident Evil-spillene: Mange av dørene på skipet er låst, og krever spesifikke nøkler for å åpnes. Nøkler du selvsagt først får på passende tidspunkt, som regel etter å ha drept en boss. Det er noen enkle gåter som krever at du finner spesifikke objekter i tillegg.

Spillet bruker sine gamle triks for alt det er verdt: Skygger, lysglimt, skumle lyder. Alt knirker, skipet gynger, og du vet at det stort sett alltid er noen etter deg.

Det kan faktisk være ganske skummelt altså, til tross for at det spilles på en liten skjerm.



Revelations følger også de klassiske Resident Evil-prinsippene om å være sparsomt med våpen og ammunisjon, så jada, hvert skudd teller.

Skytesekvensene henter imidlertid også litt fra de nyere spillene i serien, du får et tilsvarende tredjepersonsperspektiv, og personene du styrer beveger seg passende trengt. Ett pluss er i det minste at du faktisk kan flytte på deg når du sikter med våpenet.

Også skyting
De delene av spillet der du ikke styrer Jill på skipet er gjerne mer actionfylte, noe som på mange måter er en hyggelig avveksling fra all skrekken. De er likevel ganske kortvarige, så du er tilbake i skipets ganger før du vet ordet av det.

Et par ord om våpensystemet: Du vil jevnlig finne pakninger som lar deg oppgradere diverse parametre av våpnene dine, disse kan imidlertid bare monteres på visse steder i spillet (grønne kasser, som er plassert rundt omkring i verdenen). Dette legger til et lite strategisk element til hvordan du bruker våpnene dine.

Du får også en skanner som brukes, vel, til å skanne omgivelsene. Ved å benytte denne finner du gjerne skjulte objekter (ammunisjon, for eksempel), men du kan også skanne fiender som angriper deg. Skanner du nok av dem, får du ekstra helsepakker. Men selvsagt - det tar tid å få frem skanneren og faktisk samle inn data om monsteret som prøver å rive av hodet ditt, og i mellomtiden kan du ikke forsvare deg.

Repetisjon
Nå som vi er inne på monstrene kan vi begynne å snakke om ting som ikke fungerer så bra. Utvalget motstandere er ganske kjipt - store deler av spillet består av å slåss mot ganske kjedelige, grå mutanter. Disse er ikke så skumle, og ikke så farlige heller. Det tar en god stund før noen nye, mer kreative monstre dukker opp. Det ene unntaket er bosser, de er gjerne genuint ekle og gir oss en skikkelig utfordring også.

Vi merker oss også at Revelations begynner rett og slett å bli ganske gjentakende etter hvert. Det er mye «backtracking» gjennom de samme gangene, de samme hallene. Det går også utover brettdesignet. Senere i spillet blir skipet fylt med vann, noe som fører til en veldig irriterende undervannssekvens, der det er umulig å finne riktig vei gjennom brettet.



Det føles på en måte at spillet var blitt for ambisiøst for den lille konsollen, så designerne har sett seg nødt til å gjenbruke ganske mye av omgivelser og fiender.

Vi merker det også med det visuelle - grafikken er kjempeflott, men det hakker en del. Det er tydelig at lille 3DS sliter litt. Men ja, grafikken er veldig pen, med flotte modeller og mange gode teksturer. Vi hadde faktisk ikke forventet så høy grafisk kvalitet på denne bærbare maskinen. Så her er vi imponert.

Vi har også veldig sansen for 3D-effektene, som faktisk er den beste bruken av teknologien på 3DS hittil. Ikke en eneste gang følte vi behov for å skru effekten av, noe vi ellers pleier å gjøre med de fleste andre 3DS-spill. Det bidrar genuint til spillopplevelsen og fremstår ikke som forstyrrende. Bra jobbet!

Sidespor
Ved siden av historiedelen, som i seg selv varer 8-10 timer, er det lagt ved en veldig solid overlevelsesmodus kalt Raid. Denne lar deg spille alene eller kooperativt (også over nett), og tar deg gjennom brett fra historiedelen. Ideen er at du rett og slett kommer deg gjennom brettet fra A til B, og dreper alt underveis. Gjennomføringen er veldig bra - alt handler om å samle inn poeng som låser opp masse nytt utstyr, våpen, drakter og andre godsaker på slutten av brettet. Figurene dine går opp i nivåer, og det introduseres et par nye elementer til kampsystemet, for eksempel helsemålere på motstanderne.



Raid er kjempevanedannende, gøy å spille med venner, og forlenger spillets levetid betraktelig. Et stort pluss.

Hyggelig
Så igjen, Revelations ble en overraskelse. Vi forventet oss ikke et såpass omfattende spill på en så liten maskin, men dette her kunne nesten gjort seg på en voksen konsoll. Likevel merker vi en god del repetisjon og noen mindre inspirerte brett, så helt perfekt er det ikke.

Men er du ute etter en Resident Evil-opplevelse som henter mye fra gode, gamle dager, og vil samtidig kose deg med noe rimelig skummelt på den lille 3DSen, er Revelations et veldig fint kjøp.